Her finner du tekster om flyktningrelaterte spørsmål. Scroll ned for å lese eldre tekster eller sjekk oversikten

SKRIV KOMMENTAR

 
Nå vil jeg teste dette
posted by lorenz at 9.10.03

 
Nynazister i Norge - et foredrag og en essay

Sin egen verste fiende

Etter Holmlia-drapet har det skjedd en klimaendring blant høyreekstreme og nynazister. Det har alltid vært et lite miljø i Norge når en sammenligner det med Sverige og andre europeiske land. - Norske høyreekstremister har alltid vært sin egen verste fiende. Det sa forsker Henrik Lunde fra Antirasistisk senter under en
foredrag i Internasjonalt Hus i Stavanger.

Lunde er sosiolog og har forsket på nazisme i 15 år. For ham begynner nynazismens historie i Norge i 1978 og kan bli delt inn i tre deler:

• 1978 ble Erich Blüchels Norsk Front grunnlagt, en voldelig gruppe som kjempet mot både innvandrere og jøder.


• I 1987 så Folkeaksjonen mot innvandring (FMI) dagens lys med Arne Myrdal som leder. Den rekrutterte først og småkriminelle menn over 20 år som angrep asylmottak og asylsøkere. I den tida ble også Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse stiftet.


• 1993-99 herjet militante nazister, flest yngre folk i tenårigene fra Østlandet og Sørlandet.

Idag er miljøet nesten ikke-eksisterende. De fleste er fengslet, dessuten har det skjedd en klimaendring etter Holmlia-drapet på Benjamin Hermansen den 26.januar 2001, mener Lunde. - Det var mye fyll og vold, nazistene har vært sin egen verste fiende. Det gjelder også "Vigrid". Lederen Tore Tvedt er blitt dømt flere ganger. Dessuten var Vigrid-medlemmene odinister. - Det å hylle Odin er
noe fjernt for folk flest og bidrar ikke til å verve nye medlemmer, mener Lunde. - Norske nazister er få og de er dårlig organisert og utgjør ingen trussel mot det norske samfunnet. Den faren de utgjør er den fare som oppstår når de utøver vold mot enkeltpersoner, slår årsrapporten for 2001 av Antirassistisk senter fast.

Miljøet består nesten utelukkende av (yngre) menn. Katrin Fangen har forsket om hvorfor folk blir nazister. Hun portretterer i Samtiden 1/2002 noen utvalgte nynazister. Hun fant mange likhetstrekk. Felles for de aller fleste nazister er at de hadde en marginalisert posisjon i nærmiljøet, oppfattet seg som annerledes og ikke akseptert, var dårlig i skolen, småkriminell, drakk tett og var aggressiv. I
nazistmiljøet opplevde de respekt de ikke fikk på andre måter, her fant de stil og verdier de følte seg hjemme med. Mange angrer at de ble del av miljøet og erfarer for sent at gevinstene ved å delta har store kostnader.

Lundes personlige handlingsplan mot rasisme ville se ut sånn:

• Ansett flere folk med flerkulturell bakgrunn i det offentlige


• En lov mot etnisk diskriminering: Mange mørkhudede f.eks. nektes adgang til diskoteker. Den nye loven som ble foreslått nylig og er på høring nå ville sørge for at skjenkebevillingen skulle inndras når en utested diskriminerer mennesker.


• Kjennskap gir vennskap: Mer informasjon og kontakt om og med folk fra andre land.

Disse tiltak ville sikre at integrasjon er mulig. Integrasjon er nemlig en to-veis-prosess, understreker Lunde. Han tegnet et hus på tavla. - Døra må være åpen for innvandrere, sier han. Det må herske et klima der en føler seg velkommen. Etter 11.september opplever spesielt muslimer at døra er løst, sa en tilhører. Han fortalte at han og venner ble kontrollert og mistenkt for alt mulig og at konsekvensen er at man trekker seg tilbake.

Lunde snakket først og fremst om nynazister og lite om Fremskrittspartivelgere som utgjør en tredjedel av alle nordmenn. Nordmenn kan heller betegnes som innvandrerfientlig enn som rasistisk. Og det er først og fremst menn som ikke liker innvandrere.

LES MER:
Drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen 26. januar 2001 rystet Norge. I «Brennpunkt» på NRK tirsdag kveld snakket Jahr for første gang ut om hvorfor han ble en del av det nynazistiske miljøet. (utrop, 6.11.02)
Med en rettskraftig dom må Tore W. Tvedt nå belage seg på å bli den første i Norge som soner fengselsdom for brudd på rasismeparagrafen (Aftenposten, 6.11.02)
Ny lov mot etnisk diskriminering (utrop, 6.11.02)
Antirasistisk senter
posted by lorenz at 6.11.02

 

Grunnløse asylsøkere?

48% av nordmennene mener ifølge TV2 at Norge tar imot for mange flyktninger. Jostein Zazzera fra Norges største parti mener at Stavanger ikke skal bosette de 157 flyktninger som de hadde avtalt med UDI fordi de ikke var ”skikkelige flyktninger”: De fikk bare opphold på humanitært grunnlag. – Jo rikere vi er, jo mer isolerer vi oss, skrev George Monbiot nylig i den engelske avisen The Guardian.

Hvor mange flyktninger skal Norge ta imot? Hvorfor er det så mange flyktninger? Det er vanskelig å danne seg en mening når en stoler på norske media. Mens en får vite siste nytt om hver eneste tulling som går seg vill i fjellet, må en lete etter bakgrunnstoff om verdens konfliktområder. Heldigvis finnes det Internett. På UDIs side får vi vite at 70% av alle asylsøkere som fikk opphold i Norge kommer fra fire land: Afghanistan, Somalia, Irak og Jugoslavia/Kosovo; i 2000 var det 80% fra tre land: Afghanistan, Somalia og Irak – krig, forfølgelse av minoriteter og despotiske regimer er årsak til mer en 40 millioner mennerskers flukt fra hjemmet sitt.

Hva med asylsøkerne fra Østeuropa og Russland? Noen blir forfulgt fordi de kritiserte regjeringen, de er som alle ute etter et liv i fred og demokrati. Mange leter etter en jobb for å sikre familien sin en framtid. Men Norge har stengt grensene for slike mennesker, det er innvandringsstopp. Arbeidsinnvandrere har ikke noe annet valg enn å komme som asylsøkere – og får avslag.

For mange flyktninger i Norge? Norge sender ut de aller fleste. Bare 2% får asyl, 20-30% får opphold på humanitært grunnlag. Norge er så streng at det ble refset av FNs høykommissær for flyktninger. Fattige afrikanske land mottar langt flere flyktninger enn Norge. Ikke mer enn 6% av verdens flyktninger befinner seg nå i Europa.

Men det finnes likevel folk som ser seg moralsk forpliktet til å hjelpe. I fjor sa Time kommune ja til å doble antallet på flyktninger vi tar imot per år fra 15 til 30. Og nylig kunne vi lese i Jærbladet at en kommunestyrerepresentant i Hå gikk for å ta imot 30 og ikke 15: – Når me tenkjer på kva naud flyktningane er i, må me klara å løysa problemet med hus, sa Lars Skretting.

LES MER:
UDIs statistikk om asylvedtak
Vil ikke bosette flyktninger (Stavanger Aftenblad, 4.10.02)
Skepsis mot innvandring doblet TV2, 9.10.02)
The more wealth we possess, the more isolated we become (George Monbiot i The Guardian, 27.8.02)
posted by lorenz at 16.10.02

 
Hvordan få til holdningsendring? Tanker etter to konferanser om det flerkulturelle

Positive tiltak, takk!

Handlingsplaner som Regjeringen la fram i sommer skader mer enn hjelper når de konsenterer seg på tiltak mot noe (rasisme) og ikke for noe og foreslår først og fremst straffetiltak, for eksempel mot utesteder som stenger ut mørkhudede. Det som trengs er positive tiltak, som for eksempel utveksling av ungdom og voksne med vennskapskommuner.

Alle innvandrere forteller at de nordmenn de først fikk nærmere kontakt med var nordmenn som har bodd (ikke bare reist) i utlandet. Mange blir automatisk åpnere når de kunne oppleve på egen hånd at det fins mange måter å leve på og fikk et mer realistisk bilde om mennesker fra andre land. Det fins mange initiativ som skoleutvekslingsprogrammet til Vennskap Nord-Sør som i tillegg også arrangerer lokale seminarer og idebyttedager. Mange skoler har egne hjemmesider om utvekslingarbeidet. En utveksling med nabolandet kan være grei nok, det kan være like fremmede, noe som en blant annet vil forandre med Barentssamarbeidet i Nord. Støtte til ungdomssamarbeidet i Barentsregionen er et av få positive tiltak som er nevnt i Regjeringens handlingsplan. Mange elever og studenter velger å studere ett år i utlandet. Dette må ses som positivt, oppmuntres til og støttes økonomisk.

Skolen er en arena med mange muligheter og utfordringer. I skolekantina kan en ved å innføre rettferdig handlet mat rette fokus på problemer i verdensøkonomien. Mange organisasjoner som Helsingforskommiteen eller FN-sambandet har egne undervisningsopplegg om flerkulturelle spørsmål, for eksempel menneskerettighetsskoler. Viktig er etter min mening en internasjonalisering og desentralisering av undervisningsstoffet. Håkon Rune Folkenborgs undersøkelse av norske lærebøker viser at de sentrale områder får bedre omtale enn de perifere. Konsekvensen: ”Periferien blir uinteressant, og særegne økonomiske, sosiale eller kulturelle trekk får lite inngående, men heller overflatisk omtale.” Dette gjelder både framstillingen av Nordnorge og u-land. ”I verste fall”, skriver Folkenborg, ”kan dette bidra til diskriminerende holdninger knyttet til oppfatninger om hele grupper.” Mange skoler bruker Du-Store-Verden-festivalen som holdes i anledning av FN-dagen til å jobbe med internasjonale kulturprosjekter. I Stavanger er kontoret til Hei Verden som er en bistands- og informasjonsorganisasjon som samarbeider med skoler i Norge. Målet er at norske skoler skal sette land i Sør i fokus i undervisningen, og at flere elever skal bli engasjert i bistandsarbeid. Hvordan en kan få verden inni skulestua kan en få vite i tillegg til de nevnte nettsteder på Har du 2 sekunder, involveyourself og skolenettet. Eller en kan lage selv et nettsted som Rosenborg ungdomskole har gjort. Norske solidaritetsorganisasjoner har laget en egen guide til internettressurser for undervisningen i både grunn- og videregående skole.

Flere museer har tatt fatt i den problemstillingen. I museumssektoren finnes det mange positive eksempler på hvordan historien kan brukes til flerkulturell forståelse ved at man tar hensyn til at Norges historie er og alltid har vært påvirket av impulser fra den store verden. Akkurat nå kan en se en utstilling i Norsk Folkmuseum med tittelen "Mulighetenes land? – Innvandring til Norge 1500-2002" som Liv Hilde Boe, direktør for Norsk Folkemuseum presenterte på Kulturrådets konferanse i Drammen og ønsket utspill til. Utstillingen bygger på verket "Norsk innvandringshistorie", som kommer ut ved årsskiftet 2002-2003 (omtale i Aftenposten) (omtale på museets hjemmeside). I tillegg har musset alltid vist (det regionale) mangfoldet som finnes i Norge, sa Liv Hilde Boe.
Det er imidlertid ganske mange museer som har jobbet med flerkulturelle spørsmål, her var det for eksempel Ryfylkemuseum i Sand som laget en utstilling om møte mellom flyktninger og det norske lokalsamfunnet, der det mest verdifulle var prosessen å aktivisere både flyktninger og norske innbyggere i Sand i et felles arbeid (se oversikt over flerkulturelle museumsprosjekter).

Mest lovende er arrangement der mangfold eller ”det flerkulturelle” er en selvfølgelig del. På denne måten når en flere mennesker og det fremmede blir avmystifisert. Et godt og vellykket eksempel er litteraturfestivalen Kapittel02 i Stavanger i september iår. Her var det i tillegg til kjente forfatterne fra Østlandet mange lokale stemmer fra Rogaland og forfattere fra områder som har vært i nyhetenes søkelys (f.eks. Midtøsten) invitert. Festivalledelsen opererte med mangfoldig litteraturbegrep. En ny form for litteratur er for eksempel rap: Gruppa fun-da-mental fra London som avsluttet på fredag- og lørdagkveldene, er mestre i å framføre (ofte politiske) dikt og rim over indisk-inspirert musikk. Tore Renberg framførte ”tvangsteater”: Han leser opp en fortelling og en kamerat måtte spille teksten på scenen helt spontant. Flere unge forfattere kombinerte opplesning med musikk. Folk flest er interessert i sånne arrangement som viser nye sider ved det norske samfunn og verden. Representanter fra Riksutstillingene fortalte på Kulturrådets seminar i Drammen at en utstilling om pakistansk folkekunst var den største suksess noensinne.

Sånne positive tiltak ville hjelpe til å få en ny og en åpnere forståelse av verden og begrepet nasjon og kultur. Uten et opgjør med oppfatningen om at en nasjon kun består av ett folk og en kultur er alt arbeid mot rasisme og diskriminering meningsløs.

posted by lorenz at 9.10.02

 
Er nordmenn integrert? To konferanser og (for) mye snakk om ”det flerkulturelle”

Det må være lov å være annerledes

Hvorfor snakker en så mye om det flerkulturelle nå for tida? Hvorfor tenker nordmenn bare på utlendinger når det er snakk om integrasjon? Avskaff handlingsplaner mot rasisme og diskriminering! Det var noen av tankene som fulgte meg hjem fra Regjeringens dialogkonferanse for bedre integrering i Oslo og Kulturrådets konferanse om kulturelt mangfold i Drammen.

Også ”etniske nordmenn” er flerkulturelle. Alle samfunn er flerkulturelle. Ingen skal fortelle meg at en 70 år gammel fisker fra Berlevåg og en 25 år ung aksjemegler fra Aker Brygge fører det samme livet og har samme verdisyn og felles interesser. Jeg pleier å si at jeg som har studert sosialantropologi har mer felles med en sosialantropologistudent fra Indonesia enn med en nabo med samme nasjonalitet som er fra bedehusmiljøet. Mennesker er forskjellige og det er ikke nasjonaliteten som avgjør om en har felles kultur eller ikke.

Mange med ikke-norsk bakgrunn deler den oppfatningen. Det var påfallende på begge konferanser: Mens nordmenn tenkte på innvandrere og flyktninger når det var snakk om integrasjon og det flerkulturelle, mente innvandrere både nordmenn og innvandrere / flyktninger. Loveleen Kumar hadde et godt poeng da hun sa: ”Er nordmenn integrert? Mangel av integrering fører til kriminalitet, det gjelder både etniske nordmenn og innvandrere.”

Målet må være å skape et samfunn der det er lov å være annerledes: at det går an å være psykisk utviklingshemmet, homofil, kristen, muslim, vegetarianer, gammeldags, enslig, fet, foretrekke sykkel framfor bil, elske HipHop, være nordlending, same eller ha en annen hudfarge uten at en blir mobbet. I Norge er det et stort konformitetspress. Janteloven må utfordres, øynene åpnes for mangfoldet som finnes og det må dyrkes. Etter min mening er det en sammenheng mellom Janteloven og skepsisen mot innvandrere og flyktninger – eller nyinnflyttere og alle andre ”raringer” for den slags skyld. Så lenge en ikke aksepterer det kulturelle mangfoldet blant (”etniske”) nordmenn vil en ikke lykkes med integreringen av innvandrere og flyktninger.

posted by lorenz at 9.10.02